“I samme slengen vil jeg også på det sterkeste anbefale en visitt hos Eva Skaar, for å liksom bli mer grounded etterpå, siden dette er et maleri som tar deg ned på bakken igjen. Ikke så brutalt som det høres ut når jeg sier det – jeg vil si du lander mykt.
Lavmælt og tålmodig, med de farger som faktisk er tilstede der ute, manes det her frem en kontemplativ tilstand der alt er i stadig forandring, uten at det nødvendigvis blir registrert eller lagt særlig merke til; vi snakker her om små, umerkelige, forskyvninger i det landskapet som avføder kaosteori. (Det ser kanskje ikke ut til å spille noen rolle at et løv plutselig blir båret av vinden noen centimeter fra venstre til høyre, men som den kjente sommerfuglen i Asia er også dette avgjørende i en verden som er underkastet loven om årsak og virking).
Basert i jordfarger og med spissformulerte nyanser er det omtrent så nær marken du kan komme uten å stå på den.”