All posts in Uncategorized

Bendik Riis og Tvedestrand

Jeg har allerede nevnt utstillingen med Bendik Riis på Nasjonalmuseet. Bestefar til Bendik Riis – som også het Bendik Riis – var urmaker i Tvedestrand, der jeg kommer fra. Urmaker Riis døde tidlig, og Bendiks bestemor flyttet etter hvert til Fredrikstad. Her ble maleren Bendik Riis født i 1911. Men Bendik kom stadig tilbake til Sørlandet og Tvedestrand. Han kjente min bestefar August Skaar som drev bakeri. Jeg har en bunke brev Bendik Riis skrev til min bestefar. Her et eksempel:


Fredrikstad 10. mars 1945
Hr.
Kjære bagermester Skaar.
Takk for sommeren 1945 (her mener han nok 1944!) og den vanseklige tid som vi alle har gjennemlevet og lært våre medmenneske å kjenne. Jeg har den ære å få bestille av Dem beste sort varer som før. Vær da vennlig tilsend endel gode brød, endel gode rundstykker o.a. i en stor kasse pr. ilgods frigitt som vareprøve. Jeg kunde sende Dem et maleri.
God vårsesong 1945.
Eders med Æren. Hr Bendik Riis

Familien Riis hadde det hardt  økonomisk. Men også snakk og sladder kunne være slitsomt for familien i Fredrikstad. Moren tok barna med til Sørlandet om sommeren for å komme litt bort . Senere oppholdt Bendik seg i Tvedestrand  i korte perioder bl.a. under krigen. Han ble også her sett på som en original, med sitt lange hår og skjegg og spesielle påkledning. Han gikk rundt som en slags Kristus-skikkelse og han stod  ute og malte. En gang rev han i stykker lakenet på hotellet han bodde fordi han trengte lerret til å male på. Da ble han kastet ut og slo like godt opp telt . Han var stadig innom  bakeriet til min bestefar. Der var det varmt og godt, mat og noen å prate med. Tilbake i Fredrikstad sendte han flere brev med  bestillinger på bakervarer. Noe  fikk han tilsendt, men enkelt var det ikke å sende ferske bakervarer fra Tvedestrand til Fredrikstad!

Minner om at det er verd å få med seg denne utstillingen og om foredraget til Finn Jacobsen i dag på Nasjonalgalleriet kl. 17.00

Følelsenes tyranni

Hva følte du?

Det mest stilte spørsmål under OL. Ett av veldig mange eksempler på sentimentalisering og intimisering i det offentlige rom. Verdibørsen på NRK P2 tok nylig opp temaet ”følelsenes tyranni”, krenkelser og offerrolle. Fokus var ikke den objektive krenkelsen som en voldshandling o.l., men mer den subjektive krenkelsen – følelsen av å være krenket. Er det ikke lov til å krenke andres følelser? Oppfatter ikke folk seg lettere som offer nettopp i iveren etter å bekjempe mobbing? Og problemer med forskyvningen av grensene mellom det intime og offentlige. De hadde samlet en teolog/jurist (Paul Leer-Salvesen), en filosof (Kjell Madsen) og en mediemann (John Olav Egeland).

Filosofen stilte spørsmål ved den subjektive følelsen av å være krenket. Er ikke grunnene for å si det man sier – viktigere enn hvordan ”mottakeren” reagerer?  Pirker noen borti vår selvoppfatning og væremåte kan det nok oppleves som en krenkelse, men er det ikke nødvendig for å vokse som menneske? Og i stedet for å gå inn i krenkelsen er det ikke viktigere å stille spørsmålet: Hvorfor går dette så hardt inn på meg?

Tidsskriftet Dyade har drøftet disse temaene grundig i Følsomhetens tyranni (NR 1/2004) og Klager, krav og krenkelser (Nr 4/2008). Her er det mye godt lesestoff! Kanskje blir du inspirert, kanksje provosert eller krenket? Noen smakebiter: Read more…